Sport og Idrett

Alle sportsgrener har det de anser som sin hovedkonkurranse eller den største og viktigste konkurransen i løpet av et år eller en sesong. For mange er det VM som er det viktigste når man er på toppnivå, men ellers er det mange andre på noe lavere nivåer som har helt andre konkurranser som sin hovedkonkurranse i sin sesong.

Jeg skal i denne serien med artikler som kommer her forsøke å beskrive litt fra mange forskjellige sportsgrener og fortelle hva som kan være deres hovedmål for sesongen og beskrive litt om de forskjellige idrettsgrenene.

Idrett

Idrett

Sport og idrett er nær synonyme begrep som brukes om alle former for fysisk aktivitet som gjennom uformell eller organisert deltakelse, tar sikte på å uttrykke eller bedre fysisk kondisjon og mentalt velvære, danner sosiale relasjoner eller oppnå resultater i konkurranse på alle nivåer. Enkelte ikke-fysiske aktiviteter har også status som sport. Den internasjonale olympiske komité anerkjenner for eksempel både bridge og sjakk som sport.

Det eksisterer hundrevis av forskjellige sporter og idretter. SportAccord, en sammenslutning av internasjonale sportsføderasjoner, kategoriserer sport i fem hovedgrupper. Disse er primært fysiske sporter, primært tankesporter, primært motoriserte sporter, primært koordinative sporter og primært dyresporter.

Sports- og idrettskonkurranser er styrt av et sett med regler. Reglene brukes til å sikre en rettferdig konkurranse og til å avgjøre hvem som vinner. Hvem som vinner kan bestemmes av fysiske hendelser, som å krysse en mållinje først eller score flest mål, eller ved dommeravgjørelser. Dommere kan for eksempel vurdere en prestasjon opp mot kriterier for teknisk ytelse eller kunstnerisk uttrykk.

Etymologi

Idrett er et særnordisk begrep, opprinnelig sammensatt av substantivene «ið» og «þrôtt». Førsteleddet «ið» betyr syssel eller gjerning og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet gidde (orke). Andreleddet «þrôtt» betyr kraft eller utholdenhet og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet trøtt (trett, sliten, dvs. mangel på kraft eller utholdenhet).

Det gammelnorske «îþrôtt» ble brukt om både åndelige og legemlige ferdigheter. Kong Harald Hardråde (1015-1066) ramser i en av sine gamanvísur opp åtte idretter han behersker (Íþróttir kannk átta). Disse er diktning, ridning, svømming, skiløping, bueskyting, roing, harpespill og å fremføre dikt.Orknøyjarlen Ragnvald Kale Kolsson (1100-1158) ramser i en av sine lausavísur opp ni idretter han behersker (Tafl emk ǫrr at efla). Disse er «tafl» (hnefatafl eller sjakk), runeskrift, lesing og/eller skriving, smedkunst, skiløping, skyting, roing, harpespill og diktning. Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer dermed aktiviteter som ligger i grensen av det moderne idrettsbegrepet, slik som brettspill som f.eks. sjakk. Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer i tillegg aktiviteter som i dag vil falle inn under «kunst og kultur», slik som diktning og musikk.

Idrettsbegrepet er senere blitt snevret inn til å i all hovedsak legge vekt på fysiske kroppsøvinger. I moderne språkbruk legges det derfor gjerne til grunn at det må være et minimum av fysiske kroppsøvinger før en aktivitet kan defineres som idrett. Hvor stort innslag av fysiske kroppsøvinger som må til før en aktivitet kan defineres som idrett, er det imidlertid ingen enighet om.

Sport er et låneord fra engelsk og betyr opprinnelig spill eller fornøyelse. Sport er en forkortelse av «disport» som igjen kommer fra gammelfransk «desporter». Dette begrepet betyr egentlig bære bort og er beslektet med det moderne deportere. Sport betyr dermed opprinnelig det som får en bort fra arbeidet, altså fritidsbeskjeftigelse eller adspredelse. I sport legges det stor vekt på konkurranseelementet, jf. uttrykket «å la det gå sport i noe».

På slutten av 1800-tallet var det et motsetningsforhold mellom «idrett» og «sport». Med idrett forsto man fysisk fostring mens sport ble brukt om konkurranser mot andre og jakten etter rekorder. En skitur i marka ville derfor bli regnet som idrett, mens og konkurrerer med andre om å gå 50 km på ski så fort som mulig (gjerne i korte sløyfer som blir gått mange ganger) ville bli regnet som sport. Fritjof Nansen var en av dem som sto for dette synet.

Utover på 1900-tallet har idrett og sport vært nær synonyme begrep. Begrepet sport har imidlertid gjerne også omfattet aktiviteter hvor et hjelpemiddel er helt sentralt i aktiviteten, slik som motorsport og hestesport.